HMS KURS FOR DAGLIG LEDER PÅ NETT SIDEN 2007. KUN 990,-

Åpent brev til miljøvernministeren

KRONIKK: Mange vil si utviklede nasjoner på grunn av høyest prosentandel utslipp av skadelige klimagasser, selv om mengde utslipp varierer fra land til land og selv om både utviklede land og underutviklede land vil kunne rammes av klimaendringene.

Også selv om de som tjener på utslipp av klimagasser er lokalisert i både utviklede land og underutviklede land. Men hvilken form for ansvar er det i bunn og grunn snakk om? Hvilket ansvarsbegrep kokes det hele ned til?

Normalt regnes den som bryter prinsipper og lover for rettferdighet som enten moralsk uansvarlig, eller som uvitende om skadelige konsekvenser av handlingen. Sistnevnte tilfelle kan også innbefatte «klanderverdig uvitenhet»; man er klanderverdig uviten hvis man kunne ha undersøkt mulighetene for skadelige konsekvenser av handlingen.

I rettslige kontekster kalles dette også «formildende omstendigheter», og det henvises til en kunnskapsbetingelse for moralsk ansvar. Man er ansvarlig i den grad man ser, eller kunne ha sett, rekkevidden til konsekvensene av handlingen.
Hovedpoenget mitt er at man ikke bare kan fokusere på rent teknologiske løsninger på klimaproblemene, men også ta inn over seg hvordan klimapolitikken presenterer et vell av etiske problemstillinger tilknyttet ansvarsbegrepet.

Ett åpenbart etisk aspekt (det finnes mange flere) er det miljøpolitiske «føre-var-prinsippet», som er et moralsk ikke-skade prinsipp. Prinsippet er juridisk bindende i flere stater, og er i varierende språkdrakt nedfelt i en rekke nasjonale lovverk og internasjonale traktater. Standardformuleringen lyder slik:

For å beskytte miljøet skal statene ut fra egne forutsetninger gjøre utstrakt bruk av føre-var-prinsippet. Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse (jf. The United Nations Framework Convention on Climate Change, 1992, artikkel 3).

Det foreligger ofte usikkerhet når man skal vurdere miljøskade. Hvilke skader kan forventes? Hvor store kan de bli, og hvor stor er sjansen for at de inntreffer? Føre-var-prinsippet er ment som en retningslinje for hvordan usikkerheten skal håndteres; mangelen på full vitenskapelig visshet skal ikke brukes som begrunnelse for å la være å treffe tiltak som hindrer alvorlig eller uopprettelig skade på miljø, liv og helse.

Føre-var-prinsippet sier dermed noe spesifikt om grunnlaget for moralsk ansvar og handling.

Føre-var-prinsippet må også ses i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, som har stått sentralt i nasjonal og internasjonal miljøpolitikk siden 1980-tallet. Standarddefinisjonen av bærekraftig utvikling finner vi i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling sin rapport Vår felles framtid fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling som «imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Miljøets mangfold og produksjonsevne skal ivaretas av hensyn til kommende generasjoner, og ikke bare til nålevende individer. Bærekraftighet krever derfor en omfattende samfunnsmessig planlegging, og rapporten fastslår at «menneskenes overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk». Den negative utviklingen må møtes med en nyorientering av verdier om den skal kunne snus.

Det er sosial organisering og teknologiutvikling som setter grenser for naturens bæreevne, hevder Vår felles framtid. Men det anvendes også et begrep om fysisk bærekraft, og «minstekravet for en bærekraftig utvikling er at de naturlige systemene som opprettholder livet på jorden, atmosfæren, vannet, jordsmonnet og alt som lever, ikke settes i fare». Om dette minstekravet opprettholdes, får vi en utvikling som er bærekraftig hvis minstekravet «teoretisk sett følges opp selv innen faste sosiale og politiske rammer». Dette er rimelig, da det er vanskelig å se at en fysisk bærekraftig utvikling ikke påvirkes av sosiale forhold som ressurstilgang og fordeling.

Bærekraftig utvikling handler altså mye om sosial rettferdig fordeling. Mellom generasjoner, og innenfor hver generasjon. I denne konteksten står føre-var-prinsippet sentralt. Formålet med føre-var-prinsippet er å unngå moralsk uakseptabel skade på natur og mennesker, og formålet med bærekraftig utvikling er videre å sørge for økologiske, sosiale og økonomiske forutsetninger for nåtidige og framtidige generasjoners velferd.

De etiske aspektene ved formålene skiller seg slikt sett i liten grad fra etiske aspekter ved klimaendringene. Sammenhengen mellom føre-var-prinsippet og vitenskapelig usikkerhet er i høyeste grad relevant i klimapolitikken, og de negative effektene av klimaendringene vil kreve en bærekraftig og rettferdig sosial planlegging.

Vi besitter nå store kunnskapsmengder til å kunne forutse hvilke negative innvirkninger våre klimagassutslipp vil ha for framtidige generasjoner. Kunnskapsbetingelsen referert til ovenfor mht. ansvarsbegrepet er altså oppfylt i tråd med både rettslige og moralske definisjoner, og handling er påkrevd.

Jeg håper at du, Tine Sundtoft, som vår nye miljøvernminister, ser alvoret i situasjonen, og arbeider hardt for en nyorientering av verdier i din regjering, noe som må til for en hurtig snuoperasjon i både nasjonal og internasjonal klimapolitikk.

Kurs for daglig leder 990,-

Kurs for verneombud 1990,-

ONLINE HMS KURS

Et systematisk HMS-arbeid er viktig for å forebygge sykefravær, redusere skader og skape et inkluderende arbeidsmiljø. Kontinuerlig arbeid med Helse, Miljø og sikkerhet i bedriften har mange positive effekter viser studier:

⦁ Økt produktivitet og verdiskaping

⦁ Lavere sykefravær

⦁ Færre skader på personer og materiell

⦁ Økt trivsel

⦁ Fornøyde ansatte

⦁ Styrket omdømme

⦁ Enklere å rekruttere dyktige medarbeidere

⦁ Bedre leveringspunktlighet

⦁ Økt kundetilfredshet

Myndighetene (Arbeidstilsynet) stiller krav til dokumentert kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. For bedriftens øverste leder er det lovpålagt. Arbeidsmiljøloven §3-5 slår fast dette. Loven sier med overlegg ikke noe om hvordan HMS opplæringen skal gjennomføres. Det kan komme forskrifter som regulerer dette i fremtiden, men pt. gjelder veiledningene fra Arbeidstilsynet. Denne veiledningnen sier at innholdet i HMS kurset skal være tilpasset hver bedrifts behov. Arbeidstilsynets veiledning har definert hva som bør inngå i opplæringen:

⦁ Arbeidsmiljøloven og dens forskrifter

⦁ Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

⦁ Arbeidsmiljøfaktorer

⦁ Arbeidsmiljø og arbeidsrelasjoner

⦁ Inkluderende arbeidsliv

Dette er mye teori. Derfor passer dette godt som et online kurs der kurstaker selv kan vurdere hva som er viktig å fordype seg i.

Fordelene med å ta HMS kurs online er mange:

⦁ Du slipper å reise bort og bo på hotell

⦁ Du kan ta HMS kurset når det passer

⦁ Du velger selv hva du vil fordype deg i

⦁ Du tar den tiden du trenger

⦁ Du slipper å vært borte fra jobb

⦁ Billigere

Hvor lang tid du bruker på å gjennomføre HMS kurset vil variere avhengig av tidligere erfaring og hvor mye man ønsker å fordype seg i. Det er uansett tid og penger spart i forhold til å reise bort og delta på dyre HMS seminarer på hotell eller konferansesenter. Du kan også bruke kurset som et oppslagsverk i ettertid

hms kurs

Norges ledende HMS Leverandør

MÅLET MED HMS KURSET

⦁ Gi deg kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i bedriften

⦁ Bidra til at du blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at helse, miljø, sikkerhet og velferd blir ivaretatt i virksomheten.

⦁ Bidra til at du ser verdien av et velfungerende HMS Arbeid

⦁ Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten

⦁ Sette degi stand til aktivt å bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten.

⦁ Gi deg kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet i egen virksomhet.

⦁ Bidra til at du driver godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid.

SE OPP FOR USERIØSE AKTØRER

De sverter bransjen

En annen aktør i samme bransje føler seg også forulempet av konkurrentens oppførsel. Online HMS, har fått en rekke henvendelser fra bedriftsledere som har blitt utsatt for det samme.

- Bare den siste måneden har jeg blitt kontaktet av en fem, seks personer som forteller om lignende salg av Smart HMS, sier daglig leder i Online HMS, Marius André Mek.

Firmaet hans kommer opp som en av de øverste treffene når man søker på "HMS-kurs" i Google - noe som gjør at de mottar mange henvendelser fra folk som har blitt truet med Arbeidstilsynet dersom de ikke snarest tar et slikt kurs.

Men Marius André Mek er slett ikke glad, selv om truslene fra slike som Smart HMS har ført til at redde bedriftsledere har kontaktet ham for å bestille kurs.

- Slike metoder sverter bransjen. Jeg merker at folk blir mer og mer skeptiske til HMS-kurs på nett.

Mek, som har tilbudt HMS-kurs over internett siden 2008, håper derfor at myndighetene vil gripe inn mot de useriøse aktørene.

Maktesløst Arbeidstilsyn

Men enn så lenge er det nok temmelig fritt frem for "sjarlatanene", konstaterer Arbeidstilsynet.

- Vi har registrerert at det er mye som foregår ute i markedet. Men det er altså per i dag ingen godkjenningsordning for de som tilbyr slike kurs, sier pressekontakt Per Olav Hernes til DN.no.

Tilsynet er selvsagt ikke overbegeistret over at noen ringer rundt og truer med at etaten står klar til å rykke ut og bøtelegge eller stenge bedrifter.

REF DAGENS NÆRINGSLIV

nettbasert HMS Kurs

Motta HMS Kursbevis med en gang

 

HMS Nyheter

Nyheter relatert til HMS Kurs

2017 08 01

Statsråd fastsatte 16. juni at endringene i arbeidsmiljølovens varslingsregler og arbeidstidsregler trer i kraft 1. juli i år.

2017 05 24

Statoil planlegger å kutte 250 stillinger i den sentrale staben, mange av dem i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet.

2017 05 21

I dag er det få og for svake HMS-krav til innkjøper eller tilbyder ved offentlige anbud, åpnet Arne Presterud fra Arbeidsmandsforbundet sitt innlegg i natt.

Han påpekte at HMS koster penger.

2017 05 21

– Det vi har sett er svært alvorlig. Inspektørene fant lovbrudd ved halvparten av de inspiserte byggeplassene. Det dreier seg om alt fra HMS-brudd til ulovlig arbeidskraft og trygdesvindel, sier Anniken Hauglie (H)

2017 03 08

En HMS-ansvarlig i en bedrift i Rygge er dømt til en måneds betinget fengsel for ikke å ha fulgt arbeidsmiljøloven i forbindelse med en dødsulykke i 2015.

2016 04 08
Etter tilsyn i desember 2014 konkluderte Arbeidstilsynet med at arbeidsmiljøet på Villa Eik var helsebelastende og uforsvarlig for både ansatte og ledere.

2016 03 30

Sykefravær er påkjenning og potensielt stor utgiftspost for arbeidsgivere. Ifølge tall fra NHO, kostet en ukes sykefravær omlag 14600,- i 2016. Det er med andre ord mye å spare på å få ned sykefraværet, og undersøkelser viser at innføring av systematisk HMS-arbeid er et effektivt tiltak.

2016 03 29

HMS-rådgiver Per Terje Engedal og de andre varslerne i Hordaland politidistrikt ble ikke utsatt for ulovlig gjengjeldelse, ifølge ny rapport. For Engedal har varslingen fått store konsekvenser.

2016 03 28

Fra januar 2016 innfører Mattilsynet smilefjestilsyn i hele Norge. Smilefjesordningen skal gjøre hygienen bedre og maten tryggere på norske serveringssteder.

– Smilefjesordningen tar både gjestene og bransjen på alvor. Smilefjesene vil gi forbrukerne informasjon om hygienen ved restaurantene og kafeene før de setter seg ved bordet og bestiller mat. Ordningen gir gjestene mulighet til å gjøre bevisste valg om hvor de ønsker å spise. Jeg er også sikker på at den vil føre til bedre hygiene på serveringsstedene, slik at maten som serveres blir enda tryggere, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

2016 03 28

KONTAKT

Administrasjon
E-post: kundeservice@onlinehms.no
Telefon: 9905 1111