HMS KURS FOR DAGLIG LEDER 990,- OG HMS KURS FOR VERNEOMBUD

Åpent brev til miljøvernministeren

KRONIKK: Mange vil si utviklede nasjoner på grunn av høyest prosentandel utslipp av skadelige klimagasser, selv om mengde utslipp varierer fra land til land og selv om både utviklede land og underutviklede land vil kunne rammes av klimaendringene.

Også selv om de som tjener på utslipp av klimagasser er lokalisert i både utviklede land og underutviklede land. Men hvilken form for ansvar er det i bunn og grunn snakk om? Hvilket ansvarsbegrep kokes det hele ned til?

Normalt regnes den som bryter prinsipper og lover for rettferdighet som enten moralsk uansvarlig, eller som uvitende om skadelige konsekvenser av handlingen. Sistnevnte tilfelle kan også innbefatte «klanderverdig uvitenhet»; man er klanderverdig uviten hvis man kunne ha undersøkt mulighetene for skadelige konsekvenser av handlingen.

I rettslige kontekster kalles dette også «formildende omstendigheter», og det henvises til en kunnskapsbetingelse for moralsk ansvar. Man er ansvarlig i den grad man ser, eller kunne ha sett, rekkevidden til konsekvensene av handlingen.
Hovedpoenget mitt er at man ikke bare kan fokusere på rent teknologiske løsninger på klimaproblemene, men også ta inn over seg hvordan klimapolitikken presenterer et vell av etiske problemstillinger tilknyttet ansvarsbegrepet.

Ett åpenbart etisk aspekt (det finnes mange flere) er det miljøpolitiske «føre-var-prinsippet», som er et moralsk ikke-skade prinsipp. Prinsippet er juridisk bindende i flere stater, og er i varierende språkdrakt nedfelt i en rekke nasjonale lovverk og internasjonale traktater. Standardformuleringen lyder slik:

For å beskytte miljøet skal statene ut fra egne forutsetninger gjøre utstrakt bruk av føre-var-prinsippet. Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse (jf. The United Nations Framework Convention on Climate Change, 1992, artikkel 3).

Det foreligger ofte usikkerhet når man skal vurdere miljøskade. Hvilke skader kan forventes? Hvor store kan de bli, og hvor stor er sjansen for at de inntreffer? Føre-var-prinsippet er ment som en retningslinje for hvordan usikkerheten skal håndteres; mangelen på full vitenskapelig visshet skal ikke brukes som begrunnelse for å la være å treffe tiltak som hindrer alvorlig eller uopprettelig skade på miljø, liv og helse.

Føre-var-prinsippet sier dermed noe spesifikt om grunnlaget for moralsk ansvar og handling.

Føre-var-prinsippet må også ses i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, som har stått sentralt i nasjonal og internasjonal miljøpolitikk siden 1980-tallet. Standarddefinisjonen av bærekraftig utvikling finner vi i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling sin rapport Vår felles framtid fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling som «imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Miljøets mangfold og produksjonsevne skal ivaretas av hensyn til kommende generasjoner, og ikke bare til nålevende individer. Bærekraftighet krever derfor en omfattende samfunnsmessig planlegging, og rapporten fastslår at «menneskenes overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk». Den negative utviklingen må møtes med en nyorientering av verdier om den skal kunne snus.

Det er sosial organisering og teknologiutvikling som setter grenser for naturens bæreevne, hevder Vår felles framtid. Men det anvendes også et begrep om fysisk bærekraft, og «minstekravet for en bærekraftig utvikling er at de naturlige systemene som opprettholder livet på jorden, atmosfæren, vannet, jordsmonnet og alt som lever, ikke settes i fare». Om dette minstekravet opprettholdes, får vi en utvikling som er bærekraftig hvis minstekravet «teoretisk sett følges opp selv innen faste sosiale og politiske rammer». Dette er rimelig, da det er vanskelig å se at en fysisk bærekraftig utvikling ikke påvirkes av sosiale forhold som ressurstilgang og fordeling.

Bærekraftig utvikling handler altså mye om sosial rettferdig fordeling. Mellom generasjoner, og innenfor hver generasjon. I denne konteksten står føre-var-prinsippet sentralt. Formålet med føre-var-prinsippet er å unngå moralsk uakseptabel skade på natur og mennesker, og formålet med bærekraftig utvikling er videre å sørge for økologiske, sosiale og økonomiske forutsetninger for nåtidige og framtidige generasjoners velferd.

De etiske aspektene ved formålene skiller seg slikt sett i liten grad fra etiske aspekter ved klimaendringene. Sammenhengen mellom føre-var-prinsippet og vitenskapelig usikkerhet er i høyeste grad relevant i klimapolitikken, og de negative effektene av klimaendringene vil kreve en bærekraftig og rettferdig sosial planlegging.

Vi besitter nå store kunnskapsmengder til å kunne forutse hvilke negative innvirkninger våre klimagassutslipp vil ha for framtidige generasjoner. Kunnskapsbetingelsen referert til ovenfor mht. ansvarsbegrepet er altså oppfylt i tråd med både rettslige og moralske definisjoner, og handling er påkrevd.

Jeg håper at du, Tine Sundtoft, som vår nye miljøvernminister, ser alvoret i situasjonen, og arbeider hardt for en nyorientering av verdier i din regjering, noe som må til for en hurtig snuoperasjon i både nasjonal og internasjonal klimapolitikk.

HMS Kurs for daglig leder 990,-

HMS kurs for verneombud 1990,-

Du som daglig leder kan nå bestå HMS kurs på ca 1 time. Tradisjonelle HMS kurs kan ta opp til en hel arbeidsdag og gjerne med unødvendige høye utgifter. Med vårt tilbud til e-læring kan du gjennomføre kurset i fred og ro akkurat når det passer deg.

Fra 2007 til 2017 har flere flere tusen kunder valg vårt system

Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen.Det er 173.321 arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Et HMS Kurs skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må vårt HMS Kurs bli i generell i form

HMS Nyheter

Nyheter relatert til HMS Kurs

2017 08 01

Statsråd fastsatte 16. juni at endringene i arbeidsmiljølovens varslingsregler og arbeidstidsregler trer i kraft 1. juli i år.

2017 05 24

Statoil planlegger å kutte 250 stillinger i den sentrale staben, mange av dem i tilknytning til helse, miljø og sikkerhet.

2017 05 21

I dag er det få og for svake HMS-krav til innkjøper eller tilbyder ved offentlige anbud, åpnet Arne Presterud fra Arbeidsmandsforbundet sitt innlegg i natt.

Han påpekte at HMS koster penger.

2017 05 21

– Det vi har sett er svært alvorlig. Inspektørene fant lovbrudd ved halvparten av de inspiserte byggeplassene. Det dreier seg om alt fra HMS-brudd til ulovlig arbeidskraft og trygdesvindel, sier Anniken Hauglie (H)

2017 03 08

En HMS-ansvarlig i en bedrift i Rygge er dømt til en måneds betinget fengsel for ikke å ha fulgt arbeidsmiljøloven i forbindelse med en dødsulykke i 2015.

2016 04 08
Etter tilsyn i desember 2014 konkluderte Arbeidstilsynet med at arbeidsmiljøet på Villa Eik var helsebelastende og uforsvarlig for både ansatte og ledere.

2016 03 30

Sykefravær er påkjenning og potensielt stor utgiftspost for arbeidsgivere. Ifølge tall fra NHO, kostet en ukes sykefravær omlag 14600,- i 2016. Det er med andre ord mye å spare på å få ned sykefraværet, og undersøkelser viser at innføring av systematisk HMS-arbeid er et effektivt tiltak.

2016 03 29

HMS-rådgiver Per Terje Engedal og de andre varslerne i Hordaland politidistrikt ble ikke utsatt for ulovlig gjengjeldelse, ifølge ny rapport. For Engedal har varslingen fått store konsekvenser.

2016 03 18

Det er en fordobling i antall personer som er meldt skadet som følge av vold og trusler på jobben i perioden 2011-2014. I samme periode er det en dobling i antall registrerte vold- og trusselhendelser. Mest utsatt er ansatte i helse og sosial og i offentlig administrasjon.

2014 01 22


Dei jobbar med fokus på trening, kropp og helse. Men dei tenkjer lite på førebygging av helseskadar hos eigne tilsette.

- Arbeidstilsynet har avdekka lovbrott i 85 prosent av dei treningssentra som er kontrollerte. I gjennomsnitt vart det gjeve fire reaksjonar på kvart senter.

Kvar tredje tilsett manglar eksempelvis arbeidsavtale i dei verksemdene der spørsmål om dette er stilt. Ikkje bra, seier Evy Dale, nasjonal prosjektleiar og seniorinspektør i Arbeidstilsynet.

KONTAKT

Administrasjon
E-post: kundeservice@onlinehms.no
Telefon: 9905 1111

HMS Artikkler

2017 08 01

Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

2016 03 28

Fra 1. mars 2016 vil alle sykemelderne være pålagt å bruke den nye versjonen av sykmeldingen som gir både arbeidsgivere og NAV målrettet informasjon om den sykmeldte.