Historisk tilbakeblikk på HMS

I noen sammenhenger måtte soldatene selv stå for egen sikkerhet og egne sikkerhetstiltak, mens i andre sammenhenger sto hærlederen eller staten for aktuell sikkerhetsutrustning.

Gjennom historien ser man og at det er i forbindelse med krigsutøvelse og i andre militære sammenhenger at personlig sikkerhet har fått tillagt fokus. Det var jo soldatene som ville hjelpe en krigsherre eller hærleder til seier, makt og rikdom. Han var med andre ord interessert i å holde liv i flest mulig av sine kjempende menn.

Under og etter industrialiseringen fikk vi noen bedriftsledere som så verdi i å ivareta en viss standard på arbeidsmiljøet og fritiden for sine arbeidere. I historielitteraturen refereres disse til som menneskevenner eller filantroper. Ivaretakelse av arbeidernes interesser skjedde da etter subjektive verdier og normer, snarere enn formell regulering gjennom lover og avtaler.

De første målrettede aktiviteter som sikret bedre arbeidsmiljøforhold, kom som følge av Taylorismen. Dette var imidlertid ikke tiltak som ble iverksatt for å sikre arbeidstakernes helse og sikkerhet, men for å øke produksjonsevnen. Resultatet av produksionsstimulerende tiltak førte mange tilfeller til bedring av arbeidsmiljøforhold, eksempelvis gjennom bedre tilpasninger i menneske-maskin grensesnittet.

Tidligere stadier av arbeid med helse og sikkerhetstiltak var preget av teknologiske perspektiver og realfaglig tenking, Dette ser ut dl å ha vært tilfellet helt opp mot slutten av andre verdenskrig. De mykere verdier som hensynstakende til menneskets psykologiske kapasitet og evner, emosjonelle forhold mv. kom først inn i andre halvdel av forrige århundre (1900-tallet), Her ser det og ut til at det var teknologiutviklingen som brakte HMS-feltet videre. Spesiell innvirkning her hadde romfartskappløpet og det arbeidet NASA gjorde for å innhente Sovjetunionens forsprang

Systematisk regulering av sikkerhet innenfor del jevne yrkeslivet er imidlertid en forholdsvis ny ting, og vi skal ikke mange tiårene tilbake i tid for å finne innføringen av den systematiske reguleringen av arbeidslivet. Denne reguleringen har i løpet av en kort tidsperiode vært gjennom flere ulike faser, med stadige korrigeringer og til føyninger for å holde tritt med den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen.

I løpet av de siste hundre årene har den vestlige verden vært gjennom en voldsom samfunnsmessig og teknologisk utvikling. En utvikling som ser IA til å akselerere, og bringe nye og mer komplekse strukturer inn i vår hverdag, Vi bar gått fra enkle oversiktlige forhold med klart sansbare farer, til komplekse og uoversiktlige systemer med nye ikke sansbare farer? Videre vil man lett kunne tenke seg at denne voldsomme utviklingen i stor grad har ført til - og vil fortsette å føre til - fremmedgjøring av arbeidstakere overfor sine arbeidsgivere og arbeidsoppgaver. Nærhet er erstattet med avstand, enkelthet er erstattet med kompleksitet og sansbare farer er erstattet med ikke sansbare farer.


Tids-periode Viktig hendelse med tanke på HMS Samfunnsstruktur og teknologi

Jordbruk, fiske og håndverk. All makt hos 'herren".
Nærhet til arbeidsgiver og arbeidsoppgaver.
Enkle og oversiktlige systemer. Risikoforhold
Kjente og sansbare farer. Den enkelte var selv
Ansvarlig for å ivareta egen helse og sikkerhet.

Industrisamfunnet 1956
Arbeidervernloven - fokus på fysisk risiko Industrialisering. Nye og mer komplekse arbeidsorganisasjoner. Ny og mer kompleks teknologi. All makt hos industrieieren". Manglende vilje (7) til å tenke sikkerhet. Fokus på produksjon og effektivitet. Individet har liten eller ingen betydning.
Bevegelse fra nærhet ti avstand i organisering og arbeidsutførelse. Nye farer følger ny utvikling. I stor grad fortsatt sansbare og lokale farer. Risikoreduksjon gjennom lovverk.

Informasjonssamfunnet 1977

Arbeidsmiljøloven 1991: IK-forskriften (revidert utgave i 1997). Akselererende teknologi og samfunnsutvikling. Komplekse systemer. økende grad av fremmedgjøring, både teknologisk og samfunnsmessig. I stor grad bedring av fysiske risikoforhold på arbeidsplassen. Tøffere psykososialt arbeidsliv. Dreining fra lokal til kollektiv risiko. Nye og utydelige faremomenter.
Sterkere lovregulering av arbeidslivet.
Risikosamfunnet Forsøk på forenkling av offentlig struktur i Norge. Forsøk på forenkling og presisering i lovverk.
Samordning av tilsynsaktiviteter.

2006: Arbeidsmiljøloven(ny utgave)

Endring i samfunnsforhold. Forsøk på forening av finansstrukturer (i Norge). Globalisering av arbeidsgiverforhold (øket kompleksitet). Manglende forståelse for lokale forhold. Sterk teknologiutvikling. Ytterligere fremmedgjøring. Overgang fra kollektive til globale faremomenter. Stor grad av ikke sansbare faremomenter.

Fra 2007 til i dag har flere tusen kunder valgt vårt HMS Kurs

Et Generellt HMS Kurs

Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen.
Det er 173.321 arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Et HMS Kurs skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må vårt HMS Kurs bli i generell i form

HMS Artikkler

Generelt om Helse, Miljø og Sikkerhet

2011 12 01

Online HMS har lenge etterspurt regulering av hvem som kan tilby HMS Kurs

Stadig flere firmaer tilbyr nå arbeidsmiljøopplæring på nett, der ledere blir tilbudt raske og enkle kurs for lovpålagt kompetanseøkning i hms- og arbeidsmiljø. LO-sekretær Trine Lise Sundnes har sett seg lei på problemet, og ønsker nå en godkjenningsordning.

Mer

2011 09 23

Må rapportere oppfølging av sykemeldte

Det er nå ni uker siden de nye reglene for oppfølging av sykemeldte trådte i kraft. Dermed skal de første rapportene om oppfølging av sykemeldte sendes inn, og NAV håper arbeidsgiverne har oppdatert sine rutiner i tide.

Mer

2011 09 23

Støy på arbeidsplassen

Arbeidstilsynet får ofte meldinger om hørselskader som følge av støy på arbeidsplassen. Spesielt utsatt er ansatte innen industri, bygg- og anlegg, transport og lagring, samt forsvaret. Flere meldinger fra flyplassen Værnes førte til ekstra tilsyn av arbeidsplassen.

Mer

2011 09 05

Om inneklima

Godt inneklima er lønnsomt. Det er holdepunkter for at dårlig inneklima på arbeidsplassen gir nedsatt funksjon og produktivitet, derfor kan det lønne seg å investere i et godt klima.

Mer

2011 03 12

Hvem gjelder HMS-forskriften for?

HMS-forskriften gjelder for all virksomhet som omfattes av bestemte lover som behandler ulike helse-, miljø- eller sikkerhetshensyn. Du kan gå ut fra at den gjelder for deres bedrift, så sant dere produserer, selger eller tilbyr varer og tjenester. Først og fremst er internkontroll arbeidsgiverens ansvar, men alle ansatte har både rettigheter og plikter i forbindelse med HMS-arbeidet.

Mer

2011 03 12

Verneombud

I henhold til arbeidsmiljølovens § 6-1 skal det være verneombud i alle be­drifter. I bedrifter med mindre enn 10 ansatte kan det inngås avtale om andre ordninger. Verneombudet er ar­beidstakernes representant i arbeids-miljøspørsmål, og skal velges blant de ansatte. Når en ansatt opptrer som verneombud, skal han eller hun utføre de oppgaver som i loven er bestemt for denne rollen. Arbeidsgiver kan ikke instruere et verneombud i utøvelsen av verneombudsoppgavene.

Mer

2011 03 12

Be­driftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjenesten skal bestå av fagpersonale, og har til oppgave ”å bistå arbeidsgiver og arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg i deres arbeid for å skape sunne og trygge arbeidsforhold”.

Mer

2011 03 12

Tillitsvalgte

Arbeidsmiljøloven gir tillitsvalgte mange oppgaver. Oppgavene er ho­vedsakelig knyttet til andre felt enn HMS-området, for eksempel spørs­mål knyttet til arbeidstid, oppsigelser, større omorganiseringer, endringer, virksomhetsoverdragelser osv.

Mer

2011 03 12

Arbeidsmiljølovens krav til systematisk HMS-arbeid:

For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeids­giver sørge for at det utføres systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid på alle plan i virksom­heten. Dette skal gjøres i samarbeid med arbeids­takerne og deres tillitsvalgte.

Mer

2011 03 12

Arbeidsmiljøutvalg

I bedrifter med mer enn 50 ansatte skal det være AMU, men også bedrifter med færre ansatte kan ha AMU

Mer

Next » 1 2