Inkluderende Arbeidsliv

- å redusere sykefraværet med 20 % i avtaleperioden
- rekruttere og beholde flere personer med redusert funksjonsevne i arbeidslivet
- heve den reelle pensjoneringsalderen

.

I tillegg til at den nye IA-avtalen viderefører den første avtalens tre delmål, har den to overordnede mål:

- å forebygge sykefravær, øke fokus på jobbnærværet hindre "utstøting" fra arbeidslivet
- Å øke rekrutteringen til arbeidslivet av personer som ikke har et arbeidsforhold

De bærende elementer i IA - arbeidet

De bærende elementer i IA - arbeidet, og som den videre satsning bygger på, er:

· Arbeidsplassen er en god arena for forebygging og løsning

· Et godt arbeidsmiljøarbeid som fokuserer løpende både på forebygging og tilrettelegging, er en forutsetning for å
hindre at arbeidstakere fallet ut av arbeidslivet

· Tidsfaktoren er avgjørende og tidlig intervenering er nødvendig

· Dialog mellom arbeidstaker, tillitsvalgt og arbeidsgiver er grunnleggende

· Aktivitetsprinsippet må gjennomstrømme systemene - fokuset skal være muligheten for jobbnærvær og aktivitet fremfor fravær og passivitet

Hvorfor anbefaler Online HMS at din virksomhet blir en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet?

Regjeringen har understreket at det er helt avgjørende at partene i arbeidslivet er med og tar et ansvar for å få bukt med de problemer som følger av at rundt 700.000 mennesker står helt utenfor eller i utkanten av arbeidslivet. Stadig økende sykefraværstall, økende antall uføre samt lavere pensjoneringsalder enn ønskelig, utgjør en stor kostnad for både samfunnet og den enkelte, men også for virksomhetene. Samtidig er behovet for arbeidskraft enormt og vil fortsatt øke de neste årene. Dette gjør det vesentlig at arbeidslivet rommer alle som kan og vil arbeide, noe som også er IA - avtalens visjon.

Jo flere virksomheter som inngår IA-avtale, jo større er muligheten for at vi får god effekt av de tiltak og virkemidler som finnes i regelverk og for øvrig i IA-samarbeidet. Dersom partene i praksis ikke slutter opp om avtalen i tilstrekkelig grad, kan dette blant annet medføre økt press for at arbeidsgivere får et utvidet økonomisk ansvar ved ansattes langtidsfravær, slik vi sett forsøk på å innføre, senest høsten 2006.

Hvem kan bli en Inkluderende arbeidslivsvirksomhet? Og hvorfor bør en virksomhet bli det?

Alle små, mellomstore og store virksomheter i alle bransjer innen både offentlig og privat sektor, kan bli en Inkluderende Arbeidslivsvirksomhet (IA-virksomhet). Konsern oppfordres til å anbefale selskap som er en del av konsernet om også å bli IA-virksomheter.

En forutsetning for at virksomheten kan tilsluttes IA-avtalen, er at de ansatte er enige i at virksomheten undertegner en samarbeidsavtale med Arbeidslivssenteret i fylket. Avtalen skal undertegnes av en representant for virksomheten, en representant for de ansatte og en kontaktperson i Arbeidslivssenteret.

Det er gratis å være IA-virksomhet, og avtalen kan sies opp.

Hvordan inngår man IA-avtale og hva kreves av virksomhetene

Virksomheten inngår en samarbeidsavtale med Arbeidslivssenteret i fylket og får dermed en egen kontaktperson i Arbeidslivssenteret. I samarbeidsavtalen fremgår arbeidsgivers, arbeidstakers og NAVs roller og forpliktelser i IA-arbeidet

Virkemidler forbeholdt IA-virksomhetene

IA-avtalen inneholder flere virkemidler som er forbeholdt IA-virksomheter. Fordi svært mye av IA-arbeidets tankegang etter hvert har blitt inkorporert i ulike deler av lovgivningen, er det ikke store forskjeller på de forpliktelser man som arbeidsgiver har etter lovgivningen ut fra om om man er IA-virksomhet eller ikke. Fordelen med tilslutning til avtalen, er at virksomheten får tilgang på flere virkemidler til støtte i et arbeid de uansett må utføre i henhold til loven. Et eksempel på dette, er regelverket for oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Reglene gjelder likt for alle virksomheter uavhengig av IA-avtale, men som IA-virksomhet kan man blant annet få ekstra bistand gjennom Arbeidslivssenteret i fylket, samt økonomisk tilskudd ved tilrettelegging.

For IA-virksomheter finnes følgende virkemidler forbeholdt dem:

- egen fast kontaktperson på Arbeidslivssenteret i fylket

Det finnes et Arbeidslivssenter i hvert fylke. IA-virksomheten får ved inngåelse av samarbeidsavtalen en egen kontaktperson ved arbeidslivssenteret i det aktuelle fylket (merk at det kan være noen variasjon fra senter til senter mht organisering). Kontaktpersonen bistår virksomheten når den ber om råd, veiledning og økonomiske virkemidler. Videre kan kontaktpersonen ha en koordinatorrolle overfor annen offentlig myndighet og også gi råd i forbindelse med vanskelige enkeltsaker.

- Tilretteleggingstilskudd

I henhold til forskrift om tilretteleggingstilskudd av 19. desember 2003, kan det gis tilskudd til utprøving, tilrettelegging, opplæring, arbeidstrening eller annen praktisk hjelp som arbeidstakeren har behov for. Det er ikke en forutsetning at arbeidstakeren er sykmeldt.

Ordningen gjelder kun for IA-virksomheter.

I forskriften er det foretatt presiseringer som understreker at formålet er å bevare tilhørigheten til arbeidsplassen og at tilretteleggingen må være planlagt i dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Som følge av de nye avtalen (av 14. desember 2005) og tillegget (av 6. juni 2006), ble det besluttet å styrke rammene for tilskuddet. Videre ble ordningen utvidet til å gjelde kjøp av gjenstander og utstyr på arbeidsplassen som supplement til eksisterende ordning med individuelle arbeidshjelpemidler.

- Mulighet til å benytte ”aktiv sykmelding” uten forhåndsgodkjenning av NAV

Aktiv sykmelding er et tiltak som bør benyttes i sykdomstilfeller der det er viktig med en gradvis tilnærming og opptrening til å arbeide. Forskning viser at aktivitet og kontakt med andre gjør oss fortere friske.

Aktiv sykmelding kan iverksettes fra første dag i sykeperioden. Etter egenmeldingsperioden på inntil 8 dager (se siste kulepunkt) må den ansatte få sykmelding fra lege.

I motsetning til øvrige virksomheter, kan IA-virksomheter starte opp avtale om aktiv sykmelding uten å vente på godkjenning fra NAV. Det må lages en individuell plan mellom arbeidsgiver og ansatt som må angi hvor lenge aktiv sykmelding planlegges brukt, hensikten, hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres, antall arbeidstimer per uke og hvem som er oppfølgingsperson i virksomheten. Avtalen skal sendes kontaktpersonen i Arbeidslivssenteret.

- Dekning av utgifter til honorar ved bruk av bedriftshelsetjeneste

Med virkning fra 1. juni 2007 kan IA-virksomheter helt eller delvis få refundert utgiftene til bruk av bedriftshelsetjeneste (BHT) fra NAV. Det forutsetter at BHTs arbeid bidrer til at arbeidstakere kan unngå sykmelding eller hvis sykmeldte eller personer med redusert arbeidsevne tilbakeføres i arbeid.

Dekning av honorar til virksomhetene for bruk av BHT kan gis

1) for arbeid med å utrede og foreslå tiltrettelegging for at sykmeldte arbeidstakere skal komme tilbake i arbeid og for å hindre at arbeidstakere faller ut av arbeid.
2) likeledes, utredning av behov for å tilrettelegge arbeidsplassen for å få personer med redusert arbeidsevne inn i arbeid kan kreves dekket.
3) Honorar kan også dekkes i forbindelse med virksomhetenes bruk av BHT i dialogmøte etter 12 ukers sykefravær (maks 2 timer). BHTs deltakelse i dialogmøtene skal gjennomføres innenfor de 6 timene som er fastsatt som ramme for tilskuddsordningen, jf. nedenfor.

Det kan utbetales honorar ved behov for tiltak av fysisk, ergonomisk, organisatorisk eller psykososial art. BHT skal i samarbeid med arbeidsgiver og arbeidstaker gi vurderinger av behov for og muligheter til relevante tiltak.

Innsatsen kan blant annet omfatte
- kartlegging og utredning av problemer og behov
- identifisering av tiltaksmuligheter
- utarbeiding av forslag til tiltak
- forberedelse/planlegging av aktiviteter og tilrettelegging
- bidrag til iverksetting
- oppfølging/evaluering av tiltak

Man får dekket inntil 6 timer pr. oppdrag, pt. 543 kroner pr. time

Honorar kan dekke arbeidsgivers utgifter til BHT som har eget personell med helse- og attføringsfaglig kompetanse, i forhold til oppfølging av eller tilrettelegging for arbeidstakere som står i fare for å bli eller allerede er sykmeldte, samt tilbakeføring av personer med redusert funksjonsevne. Det er en forutsetning at dette er BHTs egen kjernekompetanse. Ordningen gjelder uavhengig av om BHT er organisert som egen ordning, om den er felles for flere virksomheter eller en frittstående enhet. Det avgjørende er om det foreligger en avtale mellom arbeidsgiver og BHT.

Fra og med 1. juni 2007 skal søknad fremsettes av virksomheten, som også skal være mottaker av honoraret. I søknaden skal det gis en beskrivelse av hva BHTs arbeid består i, dvs. hva det søkes honorar for, gjerne i stikkords form. Søknaden må avspeile den konkrete situasjon slik at det spesifikke i den enkelte sak fremgår. Beskrivelsen må være presis nok til at Arbeids- og velferdsetaten kan vurdere om vilkårene for å utbetale honoraret er oppfylt og saken kan avgjøres.

Når virksomheten skal søke om dekning av honorar til BHT som gjelder arbeid med tilrettelegging, skal virksomheten søke om forhåndsgodkjenning på eget skjema til NAV Arbeidslivssenter i fylket. Kravet om refusjon skal sendes på et annet skjema direkte til NAV trygd.

Søknaden om refusjon for BHTs deltakelse i dialogmøtet ved 12 ukers sykefravær skal også sendes direkte til NAV trygd. Dette skjemaet kan sendes inn etterskuddsvis for de dialogmøtene BHT har deltatt på i den foregående måneden.

Selv om reglene for ordningen med honorar til BHTs arbeid er identiske for hele landet, kan saksbehandlingsrutinene variere fra fylke til fylke. Arbeidsgivere anbefales derfor å ta kontakt med arbeidslivssenteret i det fylket som virksomheten er hjemmehørende før søknad eller refusjonskrav sendes.

Oppfølgingsplan, utarbeidet av arbeidsgiver og arbeidstaker skal vedlegges søknaden om refusjon, dersom den ikke er sendt Arbeids- og velferdsetaten tidligere. Kopi av søknaden sendes til BHT og arbeidstaker.

Når det gjelder honorar for BHTs deltakelse i dialogmøtet etter 12 ukers sykmelding, skal arbeidsgiver ikke sende inn søknad om honorar før dialogmøtene, men bare sende inn søknad om refusjon etter at dialogmøtet er gjennomført. Her kan arbeidsgiver sende inn samleregning på dialogmøter gjennomført siste måned. Det er utarbeidet eget skjema for søknad om refusjon for bedriftshelsetjenestens deltakelse i 12 ukers dialogmøtene.

For å finne søknadsskjemaene som skal brukes, anbefales det å gå inn på www.nav.no og skjemaer (http://www.nav.no/page?id=1073743648&formQuery=data%2Fthemes%2Fcontent%2F@key+%3D+1189)

Ordningen er avhengig av årlige budsjettvedtak i Stortinget. Den er ikke hjemlet i lov eller forskrift, og vedtak kan derfor ikke påklages eller ankes.

- utvidet egenmeldingsordning til 8 dager pr. sykefraværstilfelle med et samlet øvre tak på 24 dager de siste 12 månedene

Den syke må levere en utvidet egenerklæring der det står hva han/hun kan og ikke kan gjøre. Dette er et grunnlag for tett dialog mellom arbeidsgiver og ansatt. Ved mistanke om mislighold, kan arbeidsgiver kreve sykmelding fra første fraværsdag. Mange virksomheter melder tilbake om at innføring av utvidet egenmeldingsordning har medført reduksjon i sykefraværet.

Fleksibiliteten i ordningen gjør at egenmelding for eksempel kan brukes 24 ganger à 1 dag i løpet av en 12- måneders periode.

Når samarbeidsavtalen inngås, legges 12 nye mulige egenmeldingsdager til dagens ordning. Hvis en arbeidstaker har benyttet 9 egenmeldte fraværsdager de siste 12 måneder, vil vedkommende ha 15 egenmeldte fraværsdager til disposisjon.

Det kan maksimalt tas ut 8 egenmeldingsdager i strekk. I beregningen av 8-dagersperioden, regnes helgedager med. Dette vil si at dersom man blir syk og egenmeldt fraværende fra og med en mandag, må det fremvises legeerklæring fra og med tirsdag påfølgende uke.

HMS Kurs for ledere kun 1290,- Ta HMS Kurs i dag

HMS kurs for verneombud 1990,- Ta HMS Kurs i dag

Fra 2007 til i dag har flere tusen kunder valgt vårt HMS Kurs

Et Generellt HMS Kurs

Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen.
Det er 173.321 arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Et HMS Kurs skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må vårt HMS Kurs bli i generell i form