HMS KURS FOR DAGLIG LEDER 990,- OG HMS KURS FOR VERNEOMBUD

Åpent brev til miljøvernministeren

KRONIKK: Mange vil si utviklede nasjoner på grunn av høyest prosentandel utslipp av skadelige klimagasser, selv om mengde utslipp varierer fra land til land og selv om både utviklede land og underutviklede land vil kunne rammes av klimaendringene.

Også selv om de som tjener på utslipp av klimagasser er lokalisert i både utviklede land og underutviklede land. Men hvilken form for ansvar er det i bunn og grunn snakk om? Hvilket ansvarsbegrep kokes det hele ned til?

Normalt regnes den som bryter prinsipper og lover for rettferdighet som enten moralsk uansvarlig, eller som uvitende om skadelige konsekvenser av handlingen. Sistnevnte tilfelle kan også innbefatte «klanderverdig uvitenhet»; man er klanderverdig uviten hvis man kunne ha undersøkt mulighetene for skadelige konsekvenser av handlingen.

I rettslige kontekster kalles dette også «formildende omstendigheter», og det henvises til en kunnskapsbetingelse for moralsk ansvar. Man er ansvarlig i den grad man ser, eller kunne ha sett, rekkevidden til konsekvensene av handlingen.
Hovedpoenget mitt er at man ikke bare kan fokusere på rent teknologiske løsninger på klimaproblemene, men også ta inn over seg hvordan klimapolitikken presenterer et vell av etiske problemstillinger tilknyttet ansvarsbegrepet.

Ett åpenbart etisk aspekt (det finnes mange flere) er det miljøpolitiske «føre-var-prinsippet», som er et moralsk ikke-skade prinsipp. Prinsippet er juridisk bindende i flere stater, og er i varierende språkdrakt nedfelt i en rekke nasjonale lovverk og internasjonale traktater. Standardformuleringen lyder slik:

For å beskytte miljøet skal statene ut fra egne forutsetninger gjøre utstrakt bruk av føre-var-prinsippet. Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse (jf. The United Nations Framework Convention on Climate Change, 1992, artikkel 3).

Det foreligger ofte usikkerhet når man skal vurdere miljøskade. Hvilke skader kan forventes? Hvor store kan de bli, og hvor stor er sjansen for at de inntreffer? Føre-var-prinsippet er ment som en retningslinje for hvordan usikkerheten skal håndteres; mangelen på full vitenskapelig visshet skal ikke brukes som begrunnelse for å la være å treffe tiltak som hindrer alvorlig eller uopprettelig skade på miljø, liv og helse.

Føre-var-prinsippet sier dermed noe spesifikt om grunnlaget for moralsk ansvar og handling.

Føre-var-prinsippet må også ses i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, som har stått sentralt i nasjonal og internasjonal miljøpolitikk siden 1980-tallet. Standarddefinisjonen av bærekraftig utvikling finner vi i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling sin rapport Vår felles framtid fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling som «imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Miljøets mangfold og produksjonsevne skal ivaretas av hensyn til kommende generasjoner, og ikke bare til nålevende individer. Bærekraftighet krever derfor en omfattende samfunnsmessig planlegging, og rapporten fastslår at «menneskenes overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk». Den negative utviklingen må møtes med en nyorientering av verdier om den skal kunne snus.

Det er sosial organisering og teknologiutvikling som setter grenser for naturens bæreevne, hevder Vår felles framtid. Men det anvendes også et begrep om fysisk bærekraft, og «minstekravet for en bærekraftig utvikling er at de naturlige systemene som opprettholder livet på jorden, atmosfæren, vannet, jordsmonnet og alt som lever, ikke settes i fare». Om dette minstekravet opprettholdes, får vi en utvikling som er bærekraftig hvis minstekravet «teoretisk sett følges opp selv innen faste sosiale og politiske rammer». Dette er rimelig, da det er vanskelig å se at en fysisk bærekraftig utvikling ikke påvirkes av sosiale forhold som ressurstilgang og fordeling.

Bærekraftig utvikling handler altså mye om sosial rettferdig fordeling. Mellom generasjoner, og innenfor hver generasjon. I denne konteksten står føre-var-prinsippet sentralt. Formålet med føre-var-prinsippet er å unngå moralsk uakseptabel skade på natur og mennesker, og formålet med bærekraftig utvikling er videre å sørge for økologiske, sosiale og økonomiske forutsetninger for nåtidige og framtidige generasjoners velferd.

De etiske aspektene ved formålene skiller seg slikt sett i liten grad fra etiske aspekter ved klimaendringene. Sammenhengen mellom føre-var-prinsippet og vitenskapelig usikkerhet er i høyeste grad relevant i klimapolitikken, og de negative effektene av klimaendringene vil kreve en bærekraftig og rettferdig sosial planlegging.

Vi besitter nå store kunnskapsmengder til å kunne forutse hvilke negative innvirkninger våre klimagassutslipp vil ha for framtidige generasjoner. Kunnskapsbetingelsen referert til ovenfor mht. ansvarsbegrepet er altså oppfylt i tråd med både rettslige og moralske definisjoner, og handling er påkrevd.

Jeg håper at du, Tine Sundtoft, som vår nye miljøvernminister, ser alvoret i situasjonen, og arbeider hardt for en nyorientering av verdier i din regjering, noe som må til for en hurtig snuoperasjon i både nasjonal og internasjonal klimapolitikk.

HMS Kurs for daglig leder 990,-

HMS kurs for verneombud 1990,-

Du som daglig leder kan nå bestå HMS kurs på ca 1 time. Tradisjonelle HMS kurs kan ta opp til en hel arbeidsdag og gjerne med unødvendige høye utgifter. Med vårt tilbud til e-læring kan du gjennomføre kurset i fred og ro akkurat når det passer deg.

Fra 2007 til 2017 har flere flere tusen kunder valg vårt system

Arbeidsgivere er en sammensatt målgruppe. Noen leder konserner med titusener ansatte i inn- og utland, mens andre har et fåtall medarbeidere og er selv aktive i produksjonen.Det er 173.321 arbeidsgivere i Norge, og tre fjerdedeler av dem har færre enn ti ansatte (SSB, 2006). Produksjonen favner også bredt fra vareproduserende industri, bygg eller anlegg til transport- hotell- eller konsulenttjenester. Et HMS Kurs skal være nyttig for alle arbeidsgivere, uansett bransje og bedriftens størrelse. Derfor må vårt HMS Kurs bli i generell i form

HMS Nyheter

Nyheter relatert til HMS Kurs

2011 11 10


De flinkeste store bedriftene på HMS kan årlig spare seks millioner kroner i yrkesskadeforsikring, viser en beregning fra Gjensidige.

2011 11 10

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt lanserer nå et nettbasert verktøy som gir mulighet til målrettede uttrekk av fakta og data tilpasset brukerens eget behov.

2011 11 10

Over halvparten av arbeidstagerne i Norge sier at de ofte har for mye å gjøre. Hver tredje opplevde omorganisering på jobben de siste årene, og hver femte forteller om nedbemanning på arbeidsplassen.

2011 11 10

Hver fjerde kontrollerte virksomhet mangler oversikt over risiko for arbeidstakere, samfunn og miljø. Det viser resultatene av en felles tilsynsaksjon gjennomført av Klif, Strålevernet, DSB og Arbeidstilsynet i nær 800 virksomheter.

2011 11 10

Arbeidstilsynets tilsyn med virksomheter som leier ut og leier inn arbeidskraft, blant annet vikarbyrå, har avdekket mange alvorlige lovbrudd.

2011 11 10

IA-arbeidet er meget viktig for å skape et godt arbeidsliv for alle, og Østfold er et foregangsfylke i så måte, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm da hun åpnet konferansen "Kan arbeidslivet gi helse?" i Sarpsborg 26. oktober.

2011 09 23

Sykefraværet i Norge for andre kvartal 2011 er på 6,5 prosent, til tross for en aktivt IA-avtale som har pågått i ti år.

Sykefraværet gikk i følge Statistisk Sentralbyrås statistikker opp fra 6,3 til 6,5 prosent fra andre kvartal 2010 til andre kvartal 2011. Det legemeldte sykefraværet gikk mest opp blant kvinner, og steg fra 5,5 til 5,7 prosent. Bruk av egenmelding som fravær holder seg på 0,8 prosent.

2011 09 21


Alle bedrifter som er pålagt å ha bedriftshelsetjeneste må passe på at de nå knytter seg til en bedriftshelsetjeneste som er i prosess med å bli godkjent av Arbeidstilsynet. For å møte de nye kravene om bedriftshelsetjeneste som gjelder fra 1.januar 2010, har NHO utarbeidet en ny veiledning.

Ta initiativ til en samtale

2011 09 21

Leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, er glad for det som ser ut som en positiv utvikling.

- Dette har vi arbeidet mye med, og det er fantastisk om vi begynner å se resultater

I fjor registrerte Arbeidstilsynet åtte dødsfall i denne kategorien, noe som ga en dødsfrekvens på 13,8 per 100.000 sysselsatt i disse yrkene. Dette førte landbruk, skogbruk og fiskeri helt til topps på 2010-statistikken over dødsrisiko i yrkeslivet.

KONTAKT

Administrasjon
E-post: kundeservice@onlinehms.no
Telefon: 9905 1111

HMS Artikkler

2017 08 01

Verneombudets rolle er å ivareta arbeidstakernes interesser i saker som angår arbeidsmiljøet.

2016 03 28

Fra 1. mars 2016 vil alle sykemelderne være pålagt å bruke den nye versjonen av sykmeldingen som gir både arbeidsgivere og NAV målrettet informasjon om den sykmeldte.