HMS KURS FOR DAGLIG LEDER PÅ NETT SIDEN 2007. KUN 990,-

Åpent brev til miljøvernministeren

KRONIKK: Mange vil si utviklede nasjoner på grunn av høyest prosentandel utslipp av skadelige klimagasser, selv om mengde utslipp varierer fra land til land og selv om både utviklede land og underutviklede land vil kunne rammes av klimaendringene.

Også selv om de som tjener på utslipp av klimagasser er lokalisert i både utviklede land og underutviklede land. Men hvilken form for ansvar er det i bunn og grunn snakk om? Hvilket ansvarsbegrep kokes det hele ned til?

Normalt regnes den som bryter prinsipper og lover for rettferdighet som enten moralsk uansvarlig, eller som uvitende om skadelige konsekvenser av handlingen. Sistnevnte tilfelle kan også innbefatte «klanderverdig uvitenhet»; man er klanderverdig uviten hvis man kunne ha undersøkt mulighetene for skadelige konsekvenser av handlingen.

I rettslige kontekster kalles dette også «formildende omstendigheter», og det henvises til en kunnskapsbetingelse for moralsk ansvar. Man er ansvarlig i den grad man ser, eller kunne ha sett, rekkevidden til konsekvensene av handlingen.
Hovedpoenget mitt er at man ikke bare kan fokusere på rent teknologiske løsninger på klimaproblemene, men også ta inn over seg hvordan klimapolitikken presenterer et vell av etiske problemstillinger tilknyttet ansvarsbegrepet.

Ett åpenbart etisk aspekt (det finnes mange flere) er det miljøpolitiske «føre-var-prinsippet», som er et moralsk ikke-skade prinsipp. Prinsippet er juridisk bindende i flere stater, og er i varierende språkdrakt nedfelt i en rekke nasjonale lovverk og internasjonale traktater. Standardformuleringen lyder slik:

For å beskytte miljøet skal statene ut fra egne forutsetninger gjøre utstrakt bruk av føre-var-prinsippet. Der det er trusler om uopprettelig skade, skal mangel på full vitenskapelig sikkerhet ikke brukes som grunn for å utsette kostnadseffektive tiltak for å hindre miljøforringelse (jf. The United Nations Framework Convention on Climate Change, 1992, artikkel 3).

Det foreligger ofte usikkerhet når man skal vurdere miljøskade. Hvilke skader kan forventes? Hvor store kan de bli, og hvor stor er sjansen for at de inntreffer? Føre-var-prinsippet er ment som en retningslinje for hvordan usikkerheten skal håndteres; mangelen på full vitenskapelig visshet skal ikke brukes som begrunnelse for å la være å treffe tiltak som hindrer alvorlig eller uopprettelig skade på miljø, liv og helse.

Føre-var-prinsippet sier dermed noe spesifikt om grunnlaget for moralsk ansvar og handling.

Føre-var-prinsippet må også ses i sammenheng med begrepet bærekraftig utvikling, som har stått sentralt i nasjonal og internasjonal miljøpolitikk siden 1980-tallet. Standarddefinisjonen av bærekraftig utvikling finner vi i Verdenskommisjonen for miljø og utvikling sin rapport Vår felles framtid fra 1987: Bærekraftig utvikling er en utvikling som «imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov».

Miljøets mangfold og produksjonsevne skal ivaretas av hensyn til kommende generasjoner, og ikke bare til nålevende individer. Bærekraftighet krever derfor en omfattende samfunnsmessig planlegging, og rapporten fastslår at «menneskenes overlevelse og velferd kan avhenge av om vi lykkes i å opphøye bærekraftig utvikling til en global etikk». Den negative utviklingen må møtes med en nyorientering av verdier om den skal kunne snus.

Det er sosial organisering og teknologiutvikling som setter grenser for naturens bæreevne, hevder Vår felles framtid. Men det anvendes også et begrep om fysisk bærekraft, og «minstekravet for en bærekraftig utvikling er at de naturlige systemene som opprettholder livet på jorden, atmosfæren, vannet, jordsmonnet og alt som lever, ikke settes i fare». Om dette minstekravet opprettholdes, får vi en utvikling som er bærekraftig hvis minstekravet «teoretisk sett følges opp selv innen faste sosiale og politiske rammer». Dette er rimelig, da det er vanskelig å se at en fysisk bærekraftig utvikling ikke påvirkes av sosiale forhold som ressurstilgang og fordeling.

Bærekraftig utvikling handler altså mye om sosial rettferdig fordeling. Mellom generasjoner, og innenfor hver generasjon. I denne konteksten står føre-var-prinsippet sentralt. Formålet med føre-var-prinsippet er å unngå moralsk uakseptabel skade på natur og mennesker, og formålet med bærekraftig utvikling er videre å sørge for økologiske, sosiale og økonomiske forutsetninger for nåtidige og framtidige generasjoners velferd.

De etiske aspektene ved formålene skiller seg slikt sett i liten grad fra etiske aspekter ved klimaendringene. Sammenhengen mellom føre-var-prinsippet og vitenskapelig usikkerhet er i høyeste grad relevant i klimapolitikken, og de negative effektene av klimaendringene vil kreve en bærekraftig og rettferdig sosial planlegging.

Vi besitter nå store kunnskapsmengder til å kunne forutse hvilke negative innvirkninger våre klimagassutslipp vil ha for framtidige generasjoner. Kunnskapsbetingelsen referert til ovenfor mht. ansvarsbegrepet er altså oppfylt i tråd med både rettslige og moralske definisjoner, og handling er påkrevd.

Jeg håper at du, Tine Sundtoft, som vår nye miljøvernminister, ser alvoret i situasjonen, og arbeider hardt for en nyorientering av verdier i din regjering, noe som må til for en hurtig snuoperasjon i både nasjonal og internasjonal klimapolitikk.

Kurs for daglig leder 990,-

Kurs for verneombud 1990,-

ONLINE HMS KURS

Et systematisk HMS-arbeid er viktig for å forebygge sykefravær, redusere skader og skape et inkluderende arbeidsmiljø. Kontinuerlig arbeid med Helse, Miljø og sikkerhet i bedriften har mange positive effekter viser studier:

⦁ Økt produktivitet og verdiskaping

⦁ Lavere sykefravær

⦁ Færre skader på personer og materiell

⦁ Økt trivsel

⦁ Fornøyde ansatte

⦁ Styrket omdømme

⦁ Enklere å rekruttere dyktige medarbeidere

⦁ Bedre leveringspunktlighet

⦁ Økt kundetilfredshet

Myndighetene (Arbeidstilsynet) stiller krav til dokumentert kompetanse innen helse, miljø og sikkerhet. For bedriftens øverste leder er det lovpålagt. Arbeidsmiljøloven §3-5 slår fast dette. Loven sier med overlegg ikke noe om hvordan HMS opplæringen skal gjennomføres. Det kan komme forskrifter som regulerer dette i fremtiden, men pt. gjelder veiledningene fra Arbeidstilsynet. Denne veiledningnen sier at innholdet i HMS kurset skal være tilpasset hver bedrifts behov. Arbeidstilsynets veiledning har definert hva som bør inngå i opplæringen:

⦁ Arbeidsmiljøloven og dens forskrifter

⦁ Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid

⦁ Arbeidsmiljøfaktorer

⦁ Arbeidsmiljø og arbeidsrelasjoner

⦁ Inkluderende arbeidsliv

Dette er mye teori. Derfor passer dette godt som et online kurs der kurstaker selv kan vurdere hva som er viktig å fordype seg i.

Fordelene med å ta HMS kurs online er mange:

⦁ Du slipper å reise bort og bo på hotell

⦁ Du kan ta HMS kurset når det passer

⦁ Du velger selv hva du vil fordype deg i

⦁ Du tar den tiden du trenger

⦁ Du slipper å vært borte fra jobb

⦁ Billigere

Hvor lang tid du bruker på å gjennomføre HMS kurset vil variere avhengig av tidligere erfaring og hvor mye man ønsker å fordype seg i. Det er uansett tid og penger spart i forhold til å reise bort og delta på dyre HMS seminarer på hotell eller konferansesenter. Du kan også bruke kurset som et oppslagsverk i ettertid

hms kurs

Norges ledende HMS Leverandør

MÅLET MED HMS KURSET

⦁ Gi deg kunnskap om hvordan det skal arbeides systematisk med helse-, miljø og sikkerhet i bedriften

⦁ Bidra til at du blir i stand til å se, tenke og handle på en slik måte at helse, miljø, sikkerhet og velferd blir ivaretatt i virksomheten.

⦁ Bidra til at du ser verdien av et velfungerende HMS Arbeid

⦁ Bidra til at helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet blir integrert i planleggings- og beslutningsprosesser i virksomheten

⦁ Sette degi stand til aktivt å bruke arbeidsmiljøloven og dens forskrifter for å fremme en kontinuerlig forbedring av helse, miljø og sikkerhet i virksomheten.

⦁ Gi deg kunnskap om arbeidsmiljøfaktorer som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og arbeidsmiljøet i egen virksomhet.

⦁ Bidra til at du driver godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid gjennom dialog, medvirkning og partssamarbeid.

SE OPP FOR USERIØSE AKTØRER

De sverter bransjen

En annen aktør i samme bransje føler seg også forulempet av konkurrentens oppførsel. Online HMS, har fått en rekke henvendelser fra bedriftsledere som har blitt utsatt for det samme.

- Bare den siste måneden har jeg blitt kontaktet av en fem, seks personer som forteller om lignende salg av Smart HMS, sier daglig leder i Online HMS, Marius André Mek.

Firmaet hans kommer opp som en av de øverste treffene når man søker på "HMS-kurs" i Google - noe som gjør at de mottar mange henvendelser fra folk som har blitt truet med Arbeidstilsynet dersom de ikke snarest tar et slikt kurs.

Men Marius André Mek er slett ikke glad, selv om truslene fra slike som Smart HMS har ført til at redde bedriftsledere har kontaktet ham for å bestille kurs.

- Slike metoder sverter bransjen. Jeg merker at folk blir mer og mer skeptiske til HMS-kurs på nett.

Mek, som har tilbudt HMS-kurs over internett siden 2008, håper derfor at myndighetene vil gripe inn mot de useriøse aktørene.

Maktesløst Arbeidstilsyn

Men enn så lenge er det nok temmelig fritt frem for "sjarlatanene", konstaterer Arbeidstilsynet.

- Vi har registrerert at det er mye som foregår ute i markedet. Men det er altså per i dag ingen godkjenningsordning for de som tilbyr slike kurs, sier pressekontakt Per Olav Hernes til DN.no.

Tilsynet er selvsagt ikke overbegeistret over at noen ringer rundt og truer med at etaten står klar til å rykke ut og bøtelegge eller stenge bedrifter.

REF DAGENS NÆRINGSLIV

nettbasert HMS Kurs

Motta HMS Kursbevis med en gang

 

HMS Nyheter

Nyheter relatert til HMS Kurs

2011 12 01

Denne rapporten omhandler kravet i arbeidsmiljøloven om at arbeidsgiver skal

gjennomgå opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (aml § 3-5). Rapporten er

utarbeidet på oppdrag fra Arbeidsdepartementet. Lovkravet om opplæring for arbeidsgiver

ble innført med den nye arbeidsmiljøloven i 2005.

2011 11 14

Esso-stasjonen Parko i Kristiansand har vunnet Norsk Petroleumsinstitutts HMS-pris i år. Både leder og ansatte er stolte vinnere.

2011 11 14

Posten inngår nye pensjons- og personforsikringsavtaler som reduserer årlige kostnader med rundt 100 millioner kroner.

2011 11 14

Fagforeningen Parat, som med sine 3400 medlemmer i bransjen organiserer flest arbeidstakere innen luftfarten, mener det
er uakseptabelt at flygende personell ikke har den samme beskyttelse mot helsefarlig arbeidsmiljø som andre arbeidstakere.

2011 11 10


De flinkeste store bedriftene på HMS kan årlig spare seks millioner kroner i yrkesskadeforsikring, viser en beregning fra Gjensidige.

2011 11 10

Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) ved Statens arbeidsmiljøinstitutt lanserer nå et nettbasert verktøy som gir mulighet til målrettede uttrekk av fakta og data tilpasset brukerens eget behov.

2011 11 10

Over halvparten av arbeidstagerne i Norge sier at de ofte har for mye å gjøre. Hver tredje opplevde omorganisering på jobben de siste årene, og hver femte forteller om nedbemanning på arbeidsplassen.

2011 11 10

Hver fjerde kontrollerte virksomhet mangler oversikt over risiko for arbeidstakere, samfunn og miljø. Det viser resultatene av en felles tilsynsaksjon gjennomført av Klif, Strålevernet, DSB og Arbeidstilsynet i nær 800 virksomheter.

2011 11 10

Arbeidstilsynets tilsyn med virksomheter som leier ut og leier inn arbeidskraft, blant annet vikarbyrå, har avdekket mange alvorlige lovbrudd.

2011 11 10

IA-arbeidet er meget viktig for å skape et godt arbeidsliv for alle, og Østfold er et foregangsfylke i så måte, sa arbeidsminister Hanne Bjurstrøm da hun åpnet konferansen "Kan arbeidslivet gi helse?" i Sarpsborg 26. oktober.

KONTAKT

Administrasjon
E-post: kundeservice@onlinehms.no
Telefon: 9905 1111